{"id":227,"date":"2017-01-04T22:02:26","date_gmt":"2017-01-04T21:02:26","guid":{"rendered":"http:\/\/drammen.katolsk.no\/WordPress\/?page_id=227"},"modified":"2019-05-16T09:34:12","modified_gmt":"2019-05-16T07:34:12","slug":"menighets-historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/menighets-historie\/","title":{"rendered":"Menighetens historie"},"content":{"rendered":"\n\n\n
 <\/td>\n\n\n\n\n\n
<\/span><\/td>\n<\/tr>\n
Familie Einarsen, Thielemann, Opsahl, B\u00f8hm, Jensen, N\u00e6ss. (Arkivfoto)<\/span><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Etter at Dissenterloven ble innf\u00f8rt i 1845 var det blitt lovlig for kirkesamfunn utenfor statskirken \u00e5 holde egne gudstjenester og danne menigheter. Som i s\u00e5 mange andre byer i Norge var det mot slutten av foriige \u00e5rhundre i drammen noen innvandrede og naturliserte borgere og h\u00e5ndverkere med katolsk bakgrunn. S\u00e6rlig var slakterborger Gustav Adolf Thielemann initiativtaker til \u00e5 invitere prester fra St.Olavs kirke i dav\u00e6rende Christiania til \u00e5 lese messe i sitt hjem i Drammen. Dette skjedde  etterhvert regelmessig i 1890-\u00e5rene. I l\u00f8pet av disse \u00e5rende m\u00e5 det ha v\u00e6rt en fast krets av katolikker som basis for en menighet i Drammen. Kirketomt m\u00e5 ha blitt skaffet og byggeplaner lagt, for p\u00e5 ny\u00e5ret 1899 ble byggingen av»den nye katolske kirke» p\u00e5begynt. Det katolske bispesetet i Oslo hadde alt fra starten ekspansive planer for den katolske kirkes engasjement i  Drammen. Samtidig med byggestart av den nye kirken ble nabog\u00e5rden innkj\u00f8pt til prestebolig og allerede i sitt januarnummer kan bladet «St.Olav» fortelle at:<\/span><\/p>\n

«Den nye kirke… oppf\u00f8res mellom Bragern\u00e6s’ protestantiske kirkeg\u00e5rd og kirke. Beliggenheten er aldeles brilliant, og n\u00e5r senere presteg\u00e5rden og det p\u00e5tenkte sykehus inntar sin plass p\u00e5 den rimmelige, ganske frittliggende tomt, s\u00e5 vil dette kvarter h\u00f8re med til det smukkeste som Drammen vil ha \u00e5 opvise.»<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Arkitekt for den nye kirken var O. Sverre og byggmester var Cleve-Hanse. Byggestilen ble i «Drammen Blad» karakterisert som «.. den s\u00e5kalte Holmenkollstil, gammel norsk trestil, noget moderniseret.» Den 19. november 1899 ble s\u00e5 «St.Laurentii» kirke vigslet av biskop Fallize og pastor Henrik Wuller ble utnevnt til kirkens f\u00f8rste sogneprest.<\/span><\/p>\n\n\n\n\n
<\/span><\/td>\n<\/tr>\n
Sommer 1946<\/span><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Allerede \u00e5ret etter ble » den katolske skole» \u00e5pnet med lokaler i presteg\u00e5rden og med en nonne, sr. Olava, som f\u00f8rste l\u00e6rerinne. Det var nok ikke mange elevene til \u00e5 begynne med. Som nevnt var det ogs\u00e5 planer om \u00e5 \u00e5pne hospital. Det \u00e5pnet i mai 1903 i leide lokaler i Amtmann Bangsgt. 5. Private hospitaler var den gang velkomme tilskudd til helsetjenesten. Prisen var like med takstene p\u00e5 byens kommunale sykehus: 3.klasse kr. 1,60, 2.klasse kr. 3,50 og 1.klasse kr. 5,00 pr. d\u00f8gn, eksklusive legehonorar! Hospitaldriften m\u00e5 ha g\u00e5tt godt, for allerede i 1906 kj\u00f8per St.Josefss\u00f8strenes kongregasjon eiendommen mot Bragernes kirke fra O.r.sakf\u00f8rer Th. Bang jr. Den 1.mai 1907 kan det nye sykehus med 20 senger innvies.<\/span><\/p>\n

I de f\u00f8rste \u00e5r skapte alle denne utfoldelse av katolsk aktivitet adskillig oppsikt i Drammen. Kirken var undertiden fylt til trengsel av b\u00e5de skuelystne og interesserte. Det kom da ogs\u00e5 etterhvert flere konvertitter til menigheten. Sognet var i den f\u00f8rste tiden ganske omfattende. Det omfattet hele Buskerud og Vestfold fylker. F\u00f8rste i 1934 og 1935 ble det opprettet egne menigheter i T\u00f8nsberg og H\u00f8nefoss og sognet fikk den utstrekning det har idag med kommunene i Numedal og Svelvik og Sande i Vestfold.<\/span><\/p>\n

I 1914 fikk kirken elektrisk lys. I 1935 ble det bygget ny presteg\u00e5rd med foreningslokale p\u00e5 kirketomten. Den gamle presteboligen ble solgt til St.Josefs Hospital. \u00c5ret etter ble kirkens tak helt fornyet og samtidig ble det laget en ny inngangsport i smijern til kirken og i 1938 ble deler av inventaret fornyet. Bl.a. ble lysnettet lagt om fra lav- til h\u00f8yspenning og kirken fikk for\u00e6ret et stort krusifiks som ble henngt opp over alteret. Kirkens oppvarming var opprinnelig ved koksovner i kirkerom og sakristi. I 1950 ble disse erstattet med moderne panelovner. Samme\u00e5r ble det ogs\u00e5 montert dobbelt vinduer.
\n<\/span><\/p>\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n\n
<\/td>\n<\/tr>\n
Sommer 2000<\/span><\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

I 1960-\u00e5rene ble kirkeinteri\u00f8ret igjen fornyet i pakt med de nye direktiver fra det 2.Vatikankonsil. Etter det har kirken i hovedsak v\u00e6rt uforandret. Men menigheten har vokst betydelig, ikke minst ved de store flyktningegrupper som er blitt integrert i de 58 nasjoner siste ti\u00e5r og hvor n\u00e5 de neste generasjonene gj\u00f8r deg gjeldende. Den nye kirken vil im\u00f8tekomme behovet for den katolske menighet i Drammen inn i dens andre \u00e5rhundre. Annen s\u00f8ndag i advendt 1997 blir den nye kirken tatt i bruk. Pater Janusz Fura Sscc skal lese f\u00f8rste messe i den nye kirke. Den offisielle innvielsen av kirken finner sted ut p\u00e5 nye\u00e5ret 1998.<\/span><\/p>\n

Den f\u00f8rste kirken vil bli bevart p\u00e5 \u00c5ssiden kirkeg\u00e5rd som et varig minne fra Drammen bys historie.<\/span><\/p>\n

Dette er det eldste stempel som ble brukt da menigheten ble startet i forrige \u00e5rhundre.<\/span><\/p>\n


\n<\/span><\/p>\n

St.Laurentius helgen<\/b><\/span><\/p>\n

P\u00e5 den tid sa Jesus til disiplene sine: «Sann er mitt ord: Dersom hvetekornet ikke f\u00e5r falle i jorden og d\u00f8, er og blir det ett eneste korn; men d\u00f8r det, b\u00e6rer det rik frukt. Den som har sitt liv kj\u00e6rt, han forspiller det; mens den som lite akter sitt liv her i verden, han frelser det inn i det evige liv. Dersom noen vil tjene meg, m\u00e5 han f\u00f8lge meg, og der jeg er, skal da ogs\u00e5 min tjener v\u00e6re. Og den som vil tjene meg, ham skal min Far bringe til heder og \u00e6re.»<\/p>\n

Ordene fra Johannes evangelium (12,24-26) gir det beste bilde av menighetens vernehelgen Laurentius, slik han alltid arbeidet med Guds vilje for \u00f8ye, drevet av innderlig kj\u00e6rlighet b\u00e5de til Gud og mennesker.
\nHva Laurentius gjorde, de krav han stillet seg selv alltid var det med Guds vilje for \u00f8ye. I hans ub\u00f8yelige vilje til troskap mot Jesus, har vi kilden til hans storhet og forklaringen p\u00e5 hans liv og gjerning.
\nVi vet ikke s\u00e5 mye om ham som person, om familieforhold, barndom og oppvekst. Men vi vet at Laurentius ble f\u00f8dt i Spania og vokste opp i Roma. Man vet at han blediakon, og at han var i besittelse av et sterkt og brennende \u00f8nske: \u00e5 f\u00e5 gi sitt liv for Kritus.
\nEtterhvert ble Laurentius erkediakon, og hans s\u00e6rlige ansvarsomr\u00e5de var \u00e5 forvalte Kirkens skater og formue. Kildene sier at det var et embedte som krevde megen dyd og fortjeneste, trolig fordi det var store verdier han skulle forvalte.
\nPaven het Sixtus den andre. Under keiser Valerians store kristendomsforf\u00f8lgelsei \u00e5r 258 ble paven henrettet, han ble korsfestet sli Herre og Frelser han var satt til \u00e5 tjene. Laurentius skj\u00f8nte at ogs\u00e5 han gikk mot martyriet. Han forvaltet de skatter han var satt over ved \u00e5 dele dem ut til fattige. Dette gjorde han full av glede og mot.
\nLaurentius ble dagen etter pave tatt til fange, og dommeren forlangte at han skulle komme med rikdommene han disponerte. Da ba Laurentius om tre dagers frist. Det fikk han.
\nDisse tre dagene brukte Laurentius til \u00e5 gj\u00f8re godt, mot oldinger, enker og foreldrel\u00f8se barn. Da dommeren etter tre dager forlangte \u00e5 f\u00e5 skattene pekte Laurentius p\u00e5 alle de fattige: «Se, her er kirkens skatter som jeg har lovet deg.»
\nAlle fattige er kirkens sanne skatter. For Gud har vist at han elsker hver enkelt lidenskapelig. Han kom for v\u00e5r skyld fra himmelen til jorden, ikke som kjerub eller engel, men som et hjelpl\u00f8st barn. Han vokste, ble mann og d\u00f8de som stedfortreder p\u00e5 korset. Dette viste ogs\u00e5 Laurentius.
\nDommeren ble, som man kan skj\u00f8nne, rasende. Laurentius sa videre: «Det gull som du trakter etter med s\u00e5 stort begj\u00e6r er bare metall og kilden til mange forbrytelser. Det sanne gull er lyset fra himmelen, som de fattige du her ser for dine \u00f8yne, fryder seg over. I sine svakheter og lidelser, som de barer med t\u00e5lmodighet, finner de en stor skatt. De kjenner derimot ikke lastens og llidenskapens ondskap, som gj\u00f8r s\u00e5 mange mennesker ulykkelige for tid og evighet»
\nLaurentius ble d\u00f8mt til \u00e5 piskes f\u00f8r han skulle brennes p\u00e5 en gloende rist.
\nHan utsto alle lidelser med beundringsverdig ro og t\u00e5lmodighet. Han sa :»Natten har intet m\u00f8rke for den som opplyses av det guddommelige lys». I lykke over \u00e5 lide for sin frelser s\u00e5 han opp p\u00e5 b\u00f8ddelen og sa : «N\u00e5 er jeg stekt nok p\u00e5 den ene side, vend meg p\u00e5 den andre». Med blikket hevet mot himmelen oppga han rolig sin \u00e5nd. Det skjedde 10. august \u00e5r 258.
\nDet fortelles at det skjedde mange under ved St.Laurentius, for eksempel at blinde fikk synet igjen.
\nLaurentius ble gravlagt i San Lorenzo-basilikaen utenfor de romerske murer. Denne basilikaen er en av de sju hovedkirke i Roma.
\nI de katolske kirke sier vi gjerne at helgene er blomster som spirer fram i Kristi fotspor.
\nLaurentius er avbildet i mye kirkekunst, b\u00e5de som skuptur, i utskj\u00e6ringer, p\u00e5 kalkmaleri og i annen malerkunst. Han fremstilles som oftest if\u00f8rt dalmatika, som var diakonens spesielle liturgiske drakt.
\nLaurentius b\u00e6rer ofte evangeliebok og et kors. Ofte kan man se palmegrener som tegn p\u00e5 at han led martyrd\u00f8den.
\nLaurentius’s s\u00e6rlige attributt eller symbol er en rist, som selvf\u00f8lgelig skal forestille den risten han led d\u00f8den p\u00e5. I billedkunsten er ofte risten med, og p\u00e5 norske primstaven er det nesten alltid symbolet p\u00e5 10. august – Larsok. Sluttstavelsen -ok kommer av \u00e5 voke eller ei vake. P\u00e5 denne dagen skulle det feires messe. Larsok eller St.Laurentiusmesse ble feiret til \u00e6re for og til minne om diakon Laurentius fra Roma.
\nI Polen, syd i Polen i fjellettenner folk store b\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 hans beskyttelse mot brann n\u00e5r man tar innh\u00f8sting til l\u00e5ven.
\nDet viktigste for Gud er \u00e5 f\u00f8re hver enkelt inn i menigheten. Derfor leter han etter dem som er kommet bort fra farshuset, ser etter dem som har sluttet \u00e5 be, sporer etter dem hvis plass er tom i kirken. Gud kaster ikke bare et distre blikk ned fra himmelen, men er utholdende. Han finner vei gjennom usynlige murer, lukkede sinn, harde skanser. Han leter til han finner.
\nEvangeliet er den gode nyhet om at det fins redning, fins en som kommer for \u00e5 f\u00e5 oss p\u00e5 foten, gi ny start og ny fremtid.
\nVi har ogs\u00e5 f\u00e5tt kall til \u00e5 vitne om Guds godhet med den m\u00e5te vi tar livet p\u00e5. Om ikke alt ble som vi tenkte og ville, kan skuffelser og motgang bli verdifulle b\u00e5de for tid og evighet, n\u00e5r vi tar den med Laurentius sinnelag og ikke frykter fra korsets lideleser i hverdagen.<\/span><\/p>\n

Av pater Janusz Fura ss.cc<\/span><\/i><\/p>\n

St.Josephs\u00f8strene av Chamb\u00e9ry i Drammen<\/span><\/b><\/p>\n

19.11.1899<\/a><\/b>
\nSt.Laurentius Kirke i Drammen ble innviet av Mgr. Fallize<\/span><\/p>\n

I slutten av November 1899
\nF\u00f8lgende 3 St.Josephs\u00f8stre ankommer Drammen:
\nSr. Antonie Saint-Bonnet
\nSr. Marie Berckmann Raue
\nSr. Adolfine Muller
\n………………….
\nSr. Olava Kristiansen som arbeidet ved St.Sunniva skole i Oslo reiste hver s\u00f8ndag til Drammen med tog for \u00e5 spille under gudstjenester i kirken.<\/span><\/p>\n

Sommeren 1990<\/b>
\nSr. Olava Kristiansen er den f\u00f8rste l\u00e6rer ved menighetsskolen i Drammen. Hun startet med 3 elever og klasserommet l\u00e5 i presteg\u00e5rden i 1.etasje. (Sr.Olava var fra Trogstad. Etter at menighetsskolen ble nedlagt, har hun v\u00e6rt b\u00e5de sakristan og organist i Drammen. Hun d\u00f8de p\u00e5 St.Josephs Hospital i Drammen i 1958). St. Josephs\u00f8strene bodde i presteg\u00e5rdens \u00f8verste etasje p\u00e5 «Kvisten».<\/span><\/p>\n

1903<\/b>
\nSt.Josephs Hospital ble \u00e5pnet (etter noen fors\u00f8k med ambulant sykeplei i byen). S\u00f8strene fikk leie et lite hus p\u00e5 «Olsens L\u00f8kke» og betalt kr.4,- pr, dag i leie. Leieforholdet varte i 3 \u00e5r.<\/span><\/p>\n

10.05.1903<\/b>
\nInnvielsen av St.Josephs Hospital fant sted. Det f\u00f8rste hospitalet hadde plass til 12 pasienter.<\/span><\/p>\n

15.10.1906<\/b>
\nS\u00f8strene kj\u00f8pte et hus i n\u00e6rheten av kirken. Ombyggingsarbeidene var ferdig v\u00e5ren 1907 og hospitalet ble innviet den 01.05.1907. N\u00e5 hadde hospitalet 20 senger.<\/span><\/p>\n

1920<\/b>
\nF\u00f8rste n\u00e5 fikk s\u00f8strene sitt eget kapell i huset.<\/span><\/p>\n

15.05.1936<\/b>
\nEtter omfattende utvidelser av hospitalet ble det h\u00f8ytidelig innviet av Biskop Mangers og Mgr. Irgens. Kommuniteten talte n\u00e5 16 s\u00f8stre. Hospitalet var n\u00e5 et spesial sykehus for \u00f8ye- og \u00f8re- nese-halse pasienter. Det var fullt utbygget med 45 senger: 34 for voksne og 20 for barn.<\/span><\/p>\n

1958<\/b>
\nS\u00f8strene innredet et personalbygg i den forhenv\u00e6rende presteg\u00e5rd i flukt med hospitalet.<\/span><\/p>\n

1960-\u00e5rene<\/b>
\nMot slutten av 60-\u00e5rene ble det f\u00e6rre St.Josephs\u00f8stre. Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 nedlegge. St.Josephs Hospital ble tatt opp uten at det ble fattet en beslutning. Man l\u00f8ste personalproblemet forel\u00f8pig ved \u00e5 ansette flere legfolk.<\/span><\/p>\n

1970-\u00e5rene<\/b>
\nI begynnelsen av 70-\u00e5rene ble sp\u00f8rsm\u00e5let om den fortsatte drift av St.Josephs Hospital tatt opp igjen. Det ble vedtatt en ny sykehusslov som krevde st\u00f8rre forandringer ved de private sykehusene. I 1974 innledet St.Josephs\u00f8strene forhandlinger med Buskerud Fylke vedr\u00f8rende salg av hospitalet.<\/span><\/p>\n

Advent 1974<\/b>
\nSt.Josephs\u00f8strene ble innvitert av menigheten i Drammen til en takkemesse i St.Laurentius kirke. St.Josephs\u00f8strene hadde da virket i n\u00f8yaktig 75 \u00e5r i Drammen, b\u00e5de i menigheten og i hospitalet.<\/span><\/p>\n

01.01.1975<\/b>
\nSt.Joseph Hospital ble overtatt av Buskerud Fylke.<\/span><\/p>\n

1975<\/b>
\nKommuniteten i Drammen ble oppl\u00f8st. Ni s\u00f8stre flyttet til St.Joseph-s\u00f8strenes ulike steder, men 4 s\u00f8stre bosatte seg i den nyervervede eiendommen Underlia 183 i Drammen.<\/span><\/p>\n

1981<\/b>
\nSt.Josephs\u00f8strene solgte Underlia i Drammen og flyttet fra Drammen.<\/span><\/p>\n

1981-1983<\/b>
\nS\u00f8ster Anne-Cecile Troost pendlet i ca. 2 \u00e5r mellom Vor Frue Villa i Oslo og Drammen for \u00e5 utf\u00f8re sakristan- og organist-tjenesten. Med hennes tilbaketreden v\u00e5ren 1983 avsluttet St.Josephs\u00f8strene sitt virke i Drammen.<\/span><\/p>\n

St. Josephs\u00f8strene av Chamb\u00e9ry St. Josephs\u00f8strene har et eget nettsted<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

  Familie Einarsen, Thielemann, Opsahl, B\u00f8hm, Jensen, N\u00e6ss. (Arkivfoto) Etter at Dissenterloven ble innf\u00f8rt i 1845 var det blitt lovlig<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-227","page","type-page","status-publish","hentry"],"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/227","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=227"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/227\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6741,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/227\/revisions\/6741"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=227"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}