<\/p>\n
av Ragnhild Moslet Egeberg Norge var i omkring 500 \u00e5r, i det vi kaller middelalderen fra ca 1050 til etter 1500, et katolsk land. Kirken hadde stor og \u00f8kende innflytelse i denne tiden, og Norge utviklet seg til \u00e5 bli et land med mange klostre, velorganiserte byer og kirkebygg overalt. Men aller mest endret holdningene seg, s\u00e6rlig til hvordan man skulle behandle andre mennesker, ogs\u00e5 fattige, kvinner, spebarn, gamle og hjelpel\u00f8se. Kort sagt begynte man \u00e5 tenke at alle mennesker har like stor verdi, enten man er fattig eller rik, syk og hjelpetrengende eller sterk og frisk.<\/span><\/p>\n Disse verdiene ble konkret nedfelt for f\u00f8rste gang i kristenretten som kom i \u00e5r 1024, alts\u00e5 for 1000 \u00e5r siden i \u00e5r. Etter kristenretten var det ikke lenger slik at makt betydde rett, det vil si at om du hadde makt, kunne du gj\u00f8re hva du ville med andre mennesker, f.eks. holde slaver eller sette ut funksjonshemmede barn i skogen for \u00e5 d\u00f8, eller hevne deg med drap eller skade slik du selv syns det passet. N\u00e5 ble retten noe som sprang ut fra Guds lov, det betydde blant annet at ogs\u00e5 de svake og fattige hadde et vern og skulle beskyttes og hjelpes om de trengte det, og at det ble lovfestet hvordan forbrytelser skulle straffes. <\/span> Den som endret p\u00e5 dette, var en konge som ble kalt for Magnus Lagab\u00f8te. Han var f\u00f8dt i Bergen i 1238, og var ikke eslet til \u00e5 bli konge, siden han ikke var den eldste s\u00f8nnen. Faren bestemte derfor at han skulle g\u00e5 p\u00e5 skole hos fransiskanerne i Bergen. Ja, vi hadde fransiskanere i Norge p\u00e5 den tiden, og flere andre munkeordener, og ogs\u00e5 flere klostre med nonner. I det hele tatt hadde vi p\u00e5 den tiden mye kontakt med andre deler av Europa, og b\u00e5de prester og de de som tilh\u00f8rte kongemakten reiste, leste og hentet impulser fra andre deler av verden, s\u00e6rlig fra Europa og Midt\u00f8sten. S\u00f8steren til den nevnte kong Magnus Lagab\u00f8te, Kristin, giftet seg for eksempel med en spansk konge, og vi vet at hun hadde med et stort f\u00f8lge da hun dro til Spania for \u00e5 gifte seg. Med hjem hadde spaniafarerne sikkert med seg krydder og fint t\u00f8y, men ogs\u00e5 ideen om at det er lurt med en felles og mest mulig rettferdig lov som skal gjelde for hele riket.<\/span><\/p>\n Kong Magnus, som ble konge fordi storebroren hans d\u00f8de f\u00f8r han rakk \u00e5 bli regent, han hadde alts\u00e5 holdt til hos fransiskanerne. Der s\u00e5 og l\u00e6rte han hvordan de fattige og hjelpel\u00f8se strevde for \u00e5 overleve, og fikk kanskje v\u00e6re med munkene n\u00e5r de var ute for \u00e5 hjelpe eller n\u00e5r de tok imot sultne og forkomne mennesker i klosteret og gav dem husly, mat og pleie.<\/span><\/p>\n Kong Magnus hadde som sitt store prosjekt \u00e5 f\u00e5 til en lov som skulle gjelde for hele landet, den skulle v\u00e6re rettferdig for b\u00e5de rike og fattige, kvinner og menn, barn og gamle. For eksempel skulle det ikke lenger straffes hardt om en fattig stjal mat for \u00e5 overleve. Det ble almisseplikt, det vil si at alle som hadde g\u00e5rd og mat selv m\u00e5tte dele med den fattige som ingenting hadde. Kvinner fikk ogs\u00e5 flere rettigheter, for eksempel til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bestemme hvem de skulle gifte seg med, og de fikk st\u00f8rre mulighet til \u00e5 ha egen eiendom.<\/span><\/p>\n I \u00e5r er det alts\u00e5 750 \u00e5r siden Magnus lagab\u00f8tes landslov ble b\u00e5ret i h\u00f8ytidelig prosesjon fra den lokale kirken og til Frostating i Tr\u00f8ndelag, midt i Norge. Denne loven fortsatte \u00e5 gjelde i 400 \u00e5r, helt til den ble avl\u00f8st av den danske kong Christian den 5. Norske lov i 1687. Sv\u00e6rt mye fra Kong Magnus sin landslov ble med inn i Christian den 5. lov, og denne loven var i 1814 med p\u00e5 \u00e5 legge premissene for Grunnloven av 1814 som vi feirer i dag p\u00e5 nasjonaldagen 17. mai. Vi h\u00e5per at de verdiene samfunnet var preget av i den katolske middelalderen, som barmhjertighet mot fattige og sm\u00e5 og alle som strever, vil fortsette \u00e5 prege samfunnet i Norge i \u00e5rene fremover.<\/span><\/p>\n Lier, 16. mai 2024<\/span> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" av Ragnhild Moslet Egeberg Det er en stor \u00e6re \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 holde 17. mai-talen for dere<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[71],"tags":[],"class_list":["post-14949","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikkel"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14949","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=14949"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14949\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17562,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/14949\/revisions\/17562"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=14949"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=14949"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=14949"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n<\/em><\/span>Det er en stor \u00e6re \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 holde 17. mai-talen for dere i \u00e5r. Gratulerer med dagen! 2024 er et spesielt \u00e5r, sikkert av mange grunner vi kan tenke oss, men i denne talen vil jeg fortelle om noen hendelser og f\u00f8lgene av dem, som gj\u00f8r at dette \u00e5ret markerer seg p\u00e5 en spesiell og fin m\u00e5te.<\/span><\/p>\n
\nI \u00e5r er det alts\u00e5 akkurat 1000 \u00e5r siden Kristenretten ble vedtatt p\u00e5 et sted p\u00e5 Vestlandet som heter Moster. I \u00e5rene som fulgte forandret samfunnet seg som jeg har nevnt p\u00e5 mange m\u00e5ter. Vi hadde likevel ikke en felles lov for hele landet, men ulike lover ettersom hvilket omr\u00e5de av landet man bodde.<\/span><\/p>\n
\nRagnhild <\/span><\/p>\n