{"id":17197,"date":"2025-09-07T16:57:32","date_gmt":"2025-09-07T14:57:32","guid":{"rendered":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/?p=17197"},"modified":"2025-09-07T17:02:29","modified_gmt":"2025-09-07T15:02:29","slug":"preken-om-kirkemusikk-og-nytt-orgel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/2025\/09\/07\/preken-om-kirkemusikk-og-nytt-orgel\/","title":{"rendered":"Preken om kirkemusikk og nytt orgel"},"content":{"rendered":"<p style=\"text-align: center;\"><strong><span style=\"font-size: 12pt;\">PREKEN<\/span><\/strong><br \/>\n<em><strong><span style=\"font-size: 12pt;\">St. Laurentius kirke, Drammen<\/span><\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong><span style=\"font-size: 12pt;\">S\u00f8ndag 23 p.a., \u00c5r C, 07.09.2025<\/span><\/strong><\/em><br \/>\n<em><strong><span style=\"font-size: 12pt;\">Sir 3,19-21.30-31; Hebr 12,18-19.22-24a; Luk 14,1.7-14<\/span><\/strong><\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">I Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn. Amen.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">Hvorfor er musikk s\u00e5 viktig? Kj\u00e6re menighet, i v\u00e5r religion er ikke musikk tilfeldig pynt. I kristendommen er musikken sentral, den er ikke valgfri. Vi kan ikke forestille oss v\u00e5r gudstjeneste uten musikk. Hvorfor? F\u00f8rst og fremst fordi Gud selv direkte har forordnet det slik. Mellom lesningene forrige s\u00f8ndag h\u00f8rte vi sunget fra salme 68: \u00abSyng for Gud og pris hans navn.\u00bb Dette er en guddommelig befaling. Dette er slett ikke det eneste sted i Bibelen Gud gir oss denne ordre. Man kunne nevne andre henvisninger fra Det gamle testamente i fleng, f. eks. det aller siste vers i Salmenes bok, vers 6 av salme 150 \u2013 der st\u00e5r det: \u00abAlt som har \u00e5nde, lovsyng Herren!\u00bb. Utropstegn. Og n\u00e5r vi flere steder i Det gamle testamente leser om hvordan Gud ned i den minste detalj foreskriver hvordan gudstjenesten skal v\u00e6re, ja, da er sangen alltid der. Vi synger utfra et guddommelig p\u00e5bud.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">I den nye pakt har ikke Gud selv gitt oss den n\u00f8yaktige oppskrift p\u00e5 hvordan gudstjenesten skal feires. Noen elementer kommer selvsagt fra Jesus selv, s\u00e5som konsekrasjonsordene i messen, som Han selv formulerte den f\u00f8rste skj\u00e6rtorsdag, f\u00f8r de \u00absang lovsangen\u00bb, som det st\u00e5r skrevet. Men i hovedsak er ritualet, seremoniellet, i v\u00e5r nye pakts gudstjeneste utformet av Kirken \u2013 efter guddommelig oppdrag. Det som imidlertid st\u00e5r fast, er at sangen fortsatt er obligatorisk.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">Hvordan synger vi s\u00e5 n\u00e5r vi feirer Den nye pakts gudstjeneste? Kirken l\u00e6rer oss at \u00e9n type sang har forrang, det er den gregorianske sang. Den gregorianske sang, som st\u00e5r i forbindelse med sangen i Tempelet, er Kirkens egen musikkstil. Den assosieres ikke med et spesielt land eller folk; den tilh\u00f8rer ingen \u2013 og derfor tilh\u00f8rer den oss alle. Gregorianikken er s\u00e6regen for liturgien. Ingen setter p\u00e5 gregoriansk sang for \u00e5 ledsage dansemoro p\u00e5 lokalet eller rekespising p\u00e5 bryggen. Gregoriansk sang kan v\u00e6re usigelig vakker. Men den kan ogs\u00e5 \u2013 hvis vi skal v\u00e6re \u00e6rlige \u2013 til tider v\u00e6re litt rar. Men den er v\u00e5r. Det annet vatikankonsil p\u00e5legger oss prester \u00e5 s\u00f8rge forat gregorianikken holdes ved like, og at menigheten kan synge de deler av messen som tilkommer dem.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">Vi har alts\u00e5 en forpliktelse p\u00e5 dette felt. Og den omfavner vi med glede. Idag er det v\u00e5rt store privilegium \u00e5 stifte n\u00e6rmere bekjentskap med en gregoriansk messe noen av dere allerede kan, men som ikke har v\u00e6rt sunget her i v\u00e5r kirke p\u00e5 noen \u00e5r, nemlig den messen som st\u00e5r p\u00e5 nr. 11 i v\u00e5r salmebok, Lov Herren. Messe 11, som heter \u00aborbis factor\u00bb er den messe Kirken anbefaler oss \u00e5 bruke p\u00e5 gr\u00f8nne s\u00f8ndager. Slik har det v\u00e6rt siden uminnelige tider. Det betyr at hver gr\u00f8nne s\u00f8ndag St. Hallvard gikk til messe rett her borte, var det dette han sang. Og ikke bare han: alle v\u00e5re forfedre i troen hertillands i 500 \u00e5r. Og hvis de skulle bevege seg utenlands p\u00e5 en gr\u00f8nn s\u00f8ndag, var det det samme der. Nordmennene var \u00e5penbart glad i denne messen. De lot seg inspirere av klangen: De mest v\u00e5kne av dere har gjennomskuet at det Kyrie vi akkurat sang, har nesten samme melodi som den norske folketonen til \u00abEg heiter H\u00e5vard Hedde\u00bb. Ikke bare denne folketonen \u2013 alle v\u00e5re kj\u00e6re norske folketoner \u2013 er inspirert av gregorianikken; de benytter det samme tonesprog, et annet system enn v\u00e5rt moderne skille mellom dur og moll.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">I gudstjenesten har alts\u00e5 sangen, den menneskelige stemme, den viktigste plass. Hvorfor? Fordi dette instrumentet er skapt av Gud selv. Menneskekroppen er instrumentet. Idealet er alts\u00e5 at Guds eget instrument skal f\u00e5 klinge klart og rent i kirkens hellige rom. N\u00e5 er imidlertid v\u00e5r kirke her i Drammen \u2013 i likhet med nesten alle andre moderne kirker \u2013 bygget p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at akustikken ikke er helt tilpasset dette ideal. Vi er derfor dessverre til en viss grad n\u00f8dt til \u00e5 bruke mikrofoner og h\u00f8yttalere. Jeg sier dessverre, for elektronikken legger et kunstig filter opp\u00e5 Guds instrument. Vel, vi f\u00e5r bare leve med det, og vi arbeider n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et forbedret h\u00f8yttalersystem som skal h\u00f8yne sannsynligheten forat den som lytter oppmerksomt skal f\u00e5 med seg de ordene som ytres her i kirken. Perfekt vil det ikke bli. Menneskeskapte ting er sjelden det.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">I tillegg til den menneskelige stemme, finnes det ogs\u00e5 et annet instrument som Kirken l\u00f8fter frem som privilegert, nemlig orgelet. Dette p\u00e5pekes i en rekke dokumenter fra Kirkens l\u00e6reembede. Grunnen er at orgelet er konstruert efter de guddommelige prinsipper vi kjenner fra menneskekroppen. Luft presses gjennom et r\u00f8r og resulterer i vellyd. Orgelet ligner p\u00e5 dette vis stemmen, og egner seg derfor fortrinnlig til \u00e5 ledsage sang. I tillegg er orgelet det mest subtile og samtidig det mest storslagne, det sarteste og samtidig det kraftigste instrument vi mennesker har utviklet. Orgelet er et helt orkester \u2013 og mere til. Det er derfor med stor sorg vi m\u00e5 konstatere at v\u00e5rt nuv\u00e6rende orgel har gjort sin misjon. Det synger p\u00e5 siste vers, er kommet til siste tone av siste vers. Dette er bedr\u00f8velig, men ikke s\u00e5 galt at det ikke er godt for noe: situasjonen gir oss en anledning til \u00e5 anskaffe oss et enda verdigere instrument. Vi drar derfor igang en innsamlingsaksjon et nytt orgel. Orgler er ikke billige. Det er ikke s\u00e5 mye av verdi som er billig. Det nye orgelet som akkurat nu bygges i St. Olav Domkirke i Oslo, koster dr\u00f8ye ti millioner. Det er prisen p\u00e5 et helt nytt orgel. V\u00e5r ambisjon er litt mere beskjeden. Vi skal fors\u00f8ke \u00e5 sl\u00e5 mynt p\u00e5 Europas avkristning. I mange land stenger de n\u00e5 kirker, og det finnes derfor et marked for brukte orgler. Her m\u00e5 man selvsagt fare varsomt frem for ikke \u00e5 kj\u00f8pe katta i sekken, men domorganisten i St. Olav \u2013 som er ekspert p\u00e5 feltet \u2013 unders\u00f8ker p\u00e5 v\u00e5re vegne hva som finnes. M\u00e5let for v\u00e5r innsamlingsaksjon er 3 millioner kroner. Det tror jeg vi skal f\u00e5 til.<\/span><br \/>\n<span style=\"font-size: 12pt;\">3 millioner kroner er mye penger. P\u00e5 den annen side bruker vi hertillands adskillig mer p\u00e5 langt mindre gode form\u00e5l. N\u00e5r vi bruker penger p\u00e5 et orgel, er det ikke bare fordi vi liker \u00e5 lytte til orgellyd; vi bruker ikke pengene p\u00e5 oss selv. Vi bruker dem p\u00e5 Gud. Gud \u2013 ikke vi mennesker, kj\u00e6re menighet \u2013 st\u00e5r i centrum i gudstjenesten. V\u00e5r jordiske gudstjeneste skal speile den himmelske gudstjeneste. Hvordan er den? Sl\u00e5 opp i Bibelens siste bok, Johannes\u2019 \u00c5penbaring, og les. Det vi ihvertfall kan fastsl\u00e5, er at konseptet \u00absparekunst\u00bb er den himmelske gudstjeneste fremmed. Vi er forpliktet til gj\u00f8re v\u00e5r jordiske gudstjeneste s\u00e5 vakker som mulig. N\u00e5r vi gj\u00f8r det, er vi instrumenter i Guds h\u00e5nd. Gjennom skj\u00f8nnheten blir Gud synlig i verden. Gud er nemlig den fullkomne skj\u00f8nnhet. S\u00e5 la oss synge og feire gudstjeneste oss til gavn, ja, men f\u00f8rst og fremst Gud til \u00e6re. Amen.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><span style=\"font-size: 12pt;\">I Faderens og S\u00f8nnens og Den Hellige \u00c5nds navn. Amen.<\/span><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/drammen.katolsk.no\/preken\/PrekenSondag23paC07092025.pdf\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">I PDF format<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>PREKEN St. Laurentius kirke, Drammen S\u00f8ndag 23 p.a., \u00c5r C, 07.09.2025 Sir 3,19-21.30-31; Hebr 12,18-19.22-24a; Luk 14,1.7-14 &nbsp; I Faderens<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"colormag_page_container_layout":"default_layout","colormag_page_sidebar_layout":"default_layout","ngg_post_thumbnail":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[71],"tags":[],"class_list":["post-17197","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-artikkel"],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17197","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=17197"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17197\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17200,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/17197\/revisions\/17200"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=17197"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=17197"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/drammen.katolsk.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=17197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}