MENIGHETEN - ET FELLESSKAP OG ET FELLES ANSVAR.

Det er lenge siden menigheten hadde både sogneprest og kapellan å skilte med. I dag har vi kun sognepresten som må dra i gang den store, og nok noen ganger den trege masse - som er oss, legfolket.

Det jeg i denne forbindelse tenker på, er de tjenester som kan være med på å gjøre søndagens messer og andre aktiviteter ennå mer givende. Hvordan er det i vår menighet, står menighetens medlemmer i kø for å få en arbeidsoppgave, eller sliter Tordenskjols soldater seg ut med det de gjør og det de gjerne skulle gjøre? Eller er det de samme personene som går igjen når det gjelder frivillig innsats?

All ære til de som allerede har påtatt seg oppgaver og som jeg vil kalle Tordenskjols soldater, uten dem ville vår sogneprester ikke maktet oppgaven.

Men hva med alle de andre - hva gjør de?

Går de og lengter etter å få en oppgave i menigheten, eller holder de seg unna av frykt for å bli spurt om noe de får dårlig samvittighet for å si nei til?
Jeg provoserer kan hende, men legfolkets apostolat er ikke bare en pen tanke, men en nødvendighet i hverdagen - og på søndagene.

Det koster noe å tro! Det koster noe å være katolsk kristen!

Menighetens drift og forvaltning hviler ikke på det offentlige tilskudd, men utelukkende på hvert enkelt medlem i menigheten.
Ved frivillige bidragsordninger opprettholdes all kirkelig aktivitet.
Det skjer i form av kirkebidrag og gaver. Det skjer i form av frivillig innsats og dugnad etter evne og krefter. Vi har i vår menighet mange forskjellige og nødvendige aktiviteter, men dessverre så alt for få frivillige medhjelpere. Vi håper derfor at flere vil hjelpe til med alle de aktiviteter vi har i menigheten. Sognepresten og/eller menighetsrådet kan gi deg nærmere opplysninger om de enkelte aktiviteter.
Den kraft vi ønsker å hente i søndagens messer, for å greie hverdagens mange krav, er vi også medansvarlig for å gi hverandre og vi ønsker deg velkommen som frivillig medhjelper i menigheten.

av Kjell Ivar Maudal, formann i menigheten