Min barndoms juletradisjoner

Da jeg var barn syntes jeg tiden fra juleforberedelsene begynte til jeg våknet julaftenmorgen gikk veldig langsomt. Julerengjøringene startet i november. Vegger og tak ble vasket, sølv, messing og kobber ble pusset og vinduene skulle skinne. Etter hvert ble det mye hemmelighetskremmeri, for pakker kom i hus og ble gjemt bort. I desember begynte mor med julebaksten. Alle kakebokser ble fyllt opp, 10 sorter kaker + havrekjeks. Jeg fikk alltid være med å bake. Det morsomste var å lage pepper kaker. Jeg fikk også være med å lage marsipan. Far og jeg fikk smake, og så ble alt satt bort til jul. Mor fikk 1/2 gris til jul og den var det mye arbeide med, men så ble det mye god julemat.

Første søndag i advent tente far ett lys, men vi hadde ikke adventstake. En ny lysestsake kom på bordet hver søndag i adventstiden. Til slutt stod fire lys og brendte så klart og fint. I adventstiden ble det skrevet mange julekort. Jeg laget ting som jeg skulle gi bort til jul. Jeg var spent på om julrnissen ville komme dette året også. Han hadde jo lang vei, helt fra Nordpolen.

Huset ble pyntet litt etter hvert i adventstiden, slik at det meste av arbeidet var ferdig til 21. desember. Mor og far lærte meg at julefreden skulle lyses 21. desember slik Tomas av Tours, som levet på 400 tallet, hadde sagt. Han sa at vi forberedte oss til jul ved å gjøre alt i stand på beste måte i hus og stall, for mennesker og dyr. Var det da ikke naturlig at vi også forberedte vårt eget indre til Herrens komme, Adventus Domine.

Lille julaften om ettermiddagen gikk vi ned til Bragernes torg og inn i butikken til Gustav Bøhms bakeri for å se det store bordet som var dekket med marsipan og sjokolade i alle fasonger. Det var dekket i flere høyder. Det kan ikke beskrives hvor flott det var, alt de kunne lage i bakeriet. Bildet av dette bordet sitter fortsatt klistret til netthinnen. Jeg fikk aldri være med å pynte juletreet. Det pyntet far etter at jeg hadde lagt meg lille julaften. Julaften morgen våknet jeg tidlig og løp inn i stuen for å se juletreet. Treet var altid så vakkert med pynt som ble tatt frem år etter år, glitter og norske flagg, masse lys og stor stjerne i toppen. Det var så deilig å se. Jeg var med ut da far satte julenek i epletreet. Klokken 12.00 kom familie og venner for å spise mølje. Møljespising er en tradisjon i nedre Buskerud. Det er flattbrød dyppet i kjøttkraft og møljefett. Møljen spises rykende varm med pepper på, øl og dram hører til. Mølje er veldig godt. Etterpå ble det servert kaffe og julekaker. En av onklene mine hadde alltid med en presang til meg som jeg fikk når han kom. Den var ikke pakket inn som julegave. Det var en trøstepresang fordi ventetiden på julaften, før presangene kunne åpnes ble så lang. Da klokken ble 13.00 fikk jeg gå fra bordet og sette meg ved radioen for hver julaftens formiddag ble eventyret om Jutulen og Johannes Blessom av Isbjørnsen og Moe lest i radioen, år etter år. Johannes hadde vært i Kjøbenhavn for å klage en sak frem for kongen. Julaften gikk han i gatene og var lei for at han ikke nådde hjem til jul, Vågå i Gugbrandsdalen. Da kom en stor, flott kled d mann med hest og slede, og sa at Johannes kunne få skyss hjem med ham, han skulle også til Vågå. Hesten for oipp i luften og det gikk med syvmilsfart. Da de kom til Vågå gikk Johannes av sleden. Mannen sa at hvis han hørte en kraftig lyd eller så et kraftig lys måtte han ikke snu seg. Det lovet Johannes. Men da duren og lyset kom, glemte Johannes hva han hadde lovet og snudde på hudet. I fjellet bak stod Jutulporten på vid vegg, og det skinte og lyste ut gjennom den som av mange tusen lys. Midt i åpningen så han jutulen , det var mannen han hadde sittet på med. Men fra den tiden satt hode på skakke på Johannes Blessom, og slik var han så lenge han levet.
 
Om ettermiddagen var vi til barnegudstjeneste i Bragernes kirke. Kirken var helt full. Jeg husker jeg gråt når Drammen guttekor under ledelse av Gunvor Mjelva sang Julemotett av Eyvind Alsæs. Det var så vakkert.
 
Klokken 19.00 spiste vi julemiddag sammen med min bestemor og en ugift onkel. Det ble servert ribbe, medisterkaker, medisterpølse, surkål og poteter, øl og dram, til dessert multekrem. Når ribbelukten spredde seg i huset da var det jul. Etter middagen gikk vi rundt juletreet og sang alle de kjære julesangene. Far leste juleevangeliet, og så sang vi ”Deilig er jorden”. Vi satte oss ned en liten stund før pakkene ble delt ut, fo far måtte altid ned i 1 etg. for å fylle ved i ovnen til bestemor. Og alltid mens far var nede, ringte det på døren og der stod julenissen med stor sek med mange gaver. Det var stor stas, jeg sang for nissen og måtte svare om jeg hadde vært snill eller ikke. Det var spennende og litt skummelt. Da nissen hadde gått kom far tilbake. Han hadde møtt ham i trappen. Jeg trodde på julenissen i mange år. Etter pakkeutdelingen var det kaffe, kaker, marsipan og mye annet godteriet. Så takket vi hverandre for en deilig og heggelig julaften.

Første juledag måtte jeg alltid ha noe nytt på meg sa mor, hvis ikke kom julebukken og tisset i sengen min. Som regel var det en hvit strømpebukse jeg fikk til dette bruk.

Andre juledag var mor, far og jeg alene i huset. Vi tre koset oss sammen. Andre juledag var det premiære på julens filmer, da tok mor og far meg med på kino.

Så gikk det slag i slag med juleseleskaper og juletrefester. Julebukken kom det mange av, og alle fikk julegodter. Min gudmor hadde fødselsdag 4. juledag. Da hold hun og mine onkler juleseleskap for familien og alle deres venner med barn. Jeg syntes alltid at dette var det morsomste juleselskapet. Min tante fant på så mye morsomt for oss barna.

6. januar, 13. dag jul, Helligtrekongersaften ble alltid markert. Da ble resten av julegodtene og resten av julekakene satt frem, og de røde julelysene brent ned. Men mor og far hadde jul i huset til 13. januar, 20. dag jul. Da ble all julepynt pakket bort til neste jul og juletreet ble båret ut.
Den julen jeg var 10 år gammel var far og jeg alene, mor døde i juli det året, 1943. Min far fortsatte juletradisjonene, men mor savnet vi begge to, men minnene var dyrebare.

Helt fra jeg var barn har jeg gledet meg til julehøytiden, samtidig er det noe sårt og trist i mitt sinn. Jeg var meg tidlig bevisst at mange mennesker har det ikke så godt i juletiden. La oss tenke på andre og hjelpe der vi kan, så kanskje noen kan få det litt bedre. Julen skal være en gledens høytid. Vår Frelser kom til jorden for din og min skyld. Det er den største gaven og gleden vi mennesker har fått. La oss være gode mot hverandre.
Jeg ønsker dere alle en gledelig jul

av Helga Ingvaldsen

Tilbake