Redaktøren har ordet ...

Ennå et kirkeår går mot slutten. Vi går nå inn i det mest familiere høytid. Når Dere leser dette menighetsbladet er vi allerede i gang med adventsfeiringen. Adventus domini, Herrens komme. Den liturgiske fargen er fiolett som er symbol på forberedelsen til julehøytiden. Tiden til glede og nye utfordringer som ligger foran oss.
Advents salmer forteller oss om Den rettferdige som kom på vår jord. Horate caeli desuper. Verden og vi er meget følsomme når det gjelder rettferdighet men samtidig gjør vi mye galt og ondt. Albert Camus forteller om to synder som gjøres i vår tid. Den ene er vårt opprørske hjerte og den andre at vi har vanskelig med for å skille mellom det gode og det onde. Mange av nåtidens mennesker prøver å frelse seg selv på egen hånd. Og slike mennesker har ikke lenger den feiringen av adventstiden som gir den ro og ettertanke som er viktig for julen og dets under hvor Guds ord blir menneske ved Jesu fødsel i Betlehems natt. Et under vi er vitne til år etter år. I tiden før jul våker vi med Maria og ber om at våre hjerter forandres og fylles med kjærlighet og får tilflukt i Guds hender. Når vi samles etter messen ved julebordet med familien vekkes det i oss minner fra vår barndom og nye og gode minner skapes. Vi vet at barn ser med sine store øyne mot verden og strekker ut sine hender mot alle. Slik ser Jesu barn som ligger i krybben på oss på samme måte. Gud gjennom oss vil formidle gleden til andre som ikke har så godt som vi. Er det ikke også slik at vi godt voksne på nettopp julekvelden blir som barn igjen. Vi gir gaver, men den største gave er å gi kjærlighet til hverandre. Vi skal være åpne for hverandre og har rom for andre fordi denne fødselen i Betlehem var en begivenhet for alle. Englene forkynte "en glede for hele folket". Fattige hyrder og rike vismenn kom til Jesus som lå i krybben. Vi fatter julebudskapet først etter at vi leser hele juleevangeliet:
Det hendte i de dager at det utgikk befaling fra Cesar Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Dette manntallet var det første, og ble holdt mens Quirinius vor stattholder i Syria. Og alle drog avsted for å la seg innskrive, hver til sin by. Så drog da også Josef fra Nasaret i Galilea til Judea, til Davids by Betlehem - han var nemlig av Davids hus og ætt - for å la seg innskrive sammen ned Maria, sin trolovende, som var med barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde. Hun fødte da sin sønn, sin førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For inne i herberget var det ikke plass til dem. Nå var det i nabolaget der noen gjetere som holdt til ute på marken natten igjennom for å våke over hjorden. Med ett stod Herrens engel fremfor dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble ytterst forferdet. Men engelen sa til dem: 'Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del: I dag er deres Frelser født, her i Davids by; det er Messias, Herren! Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et lite barn, svøpt og liggende i en krybbe", og i samme øyeblikk var der hos engelen en hel skare fra det himmelske hærer, som sang Guds lov og sa: Ære være Gud i det høye! Og fred på jorden - blant alle dem hans nåde hviler over!"

Luk 2,1 - 14

Jeg ønsker Dere alle en gledelig jul og et godt Nytt År !
Deres pater Janusz Fura sscc