Kjære menighet,

 Nå som advent og jul nærmer seg er det mye spennende som skal skje rundt omkring oss. Et år er en syklus hvor begynnelsen grenser mot slutten, og slutten forteller at det skal bli en ny begynnelse. Advent er begynnelsen på det nye liturgiske året. Den forbereder oss ikke bare til å oppleve det store mysterium hvor Gud ble menneske, men også at vi står foran det eskatologiske spørsmål - hvordan det er med perspektivet som omhandler verdens ende. Samtidig er året en metafor for menneskets skjebne. Menneskelivet består av to punkter. Mellomrommet mellom disse er hos noen kortere eller lengre enn hos andre. Mellom fødsel og død kommer forventninger, drømmer og planer. Vi ser fremtiden i det som ennå ikke eksisterer, men gir mening til vårt liv.

Advent kan ikke reduseres bare til fire uker før jul, fordi ordet advent; fra latin adventus, betyr komme. Det er en tid hvor vi forbereder oss å ta imot på ny  Guds Sønn som ble født av Maria. Dette er et tid  for en reelt håp for alle mennesker. En tid for nye perspektiver  og nye utfordringer. Men med dette bør vi forandre oss. Fjerne det som ikke er riktig for vårt liv og for å få gledens forventning og være parat til å gå i møte med Jesu barn. “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men menneskenaturen er svak”. “Vær våkne. Stå fast i troen”. I disse ord som kommer fra Det nye testamentet er det grunnleggende at mennesket ikke kan overvinne sine svakheter med egne krefter. I Det gamle testamentet hvor Eva og Adam ble jaget ut av Edens hage er det et forvarsel om Messias komme. Profetene Jesaja, Sakarias og Milka forteller om at Messias skal komme. “Men du Betlehem, Efrata, du ringeste blandt ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel”.

Vi kan spørre oss hvorfor vi feirer og synger at Gud fødes. For vi vet at Gud uten er begynnelse og uten slutt.

Å feire jul berører to viktige trosbekjennelser. Det er læren om Treenigheten, og særlig om to personer i Treenigheten: Faderen og Sønnen. Og for det andre beveger vi oss mot Kristologi, hvor vi prøver å gi svar på hvem Jesus er? I Bibelen betrakter vi Jesus som Gud. Vi har mange tekster i Det nye testamentet hvor Jesus er vist som Gud. Og han tilgir syndene til den lamme. “Vær da fullkomne som deres himmelske Far er fullkommen”. Hvem er Han, tror jeg apostlene spurte hverandre. Men vi vet at de til slutt kom til visshet om at Jesus er Gud. Slik tro videreførte apostlene til Kirken. Jeg tror på en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, som er født av Faderen fra evighet av, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud, født, ikke skapt, av samme vesenet som Faderen, ved Ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og for vår frelses skyld er han steget ned fra himmelen. Og har han tatt på seg kjød ved Den hellige Ånd av jomfru Maria, og er blitt menneske.

Jul feirer vi sammen med vår familie eller venner. Det er et tegn på at vi elsker hverandre.

Av og til er våre familier større eller mindre fra år til år. Av og til får vi våre venner ved våre bord på julaften. Jul er skjønt og meget religiøst, hvor familien og troen møter hverandre. Hos de voksne går kjærligheten til barna. Gud vil også gjennom oss at vi skal gå ut i verden med det glade budskapet at det er født oss en Frelser i Betlehem.

Jeg ønsker Dere alle en gledlig Jul og et godt Nytt År!

Deres pater Janusz Fura sscc