av Ragnhild Moslet Egeberg
Det er en stor ære å få lov til å holde 17. mai-talen for dere i år. Gratulerer med dagen! 2024 er et spesielt år, sikkert av mange grunner vi kan tenke oss, men i denne talen vil jeg fortelle om noen hendelser og følgene av dem, som gjør at dette året markerer seg på en spesiell og fin måte.
Norge var i omkring 500 år, i det vi kaller middelalderen fra ca 1050 til etter 1500, et katolsk land. Kirken hadde stor og økende innflytelse i denne tiden, og Norge utviklet seg til å bli et land med mange klostre, velorganiserte byer og kirkebygg overalt. Men aller mest endret holdningene seg, særlig til hvordan man skulle behandle andre mennesker, også fattige, kvinner, spebarn, gamle og hjelpeløse. Kort sagt begynte man å tenke at alle mennesker har like stor verdi, enten man er fattig eller rik, syk og hjelpetrengende eller sterk og frisk.
Disse verdiene ble konkret nedfelt for første gang i kristenretten som kom i år 1024, altså for 1000 år siden i år. Etter kristenretten var det ikke lenger slik at makt betydde rett, det vil si at om du hadde makt, kunne du gjøre hva du ville med andre mennesker, f.eks. holde slaver eller sette ut funksjonshemmede barn i skogen for å dø, eller hevne deg med drap eller skade slik du selv syns det passet. Nå ble retten noe som sprang ut fra Guds lov, det betydde blant annet at også de svake og fattige hadde et vern og skulle beskyttes og hjelpes om de trengte det, og at det ble lovfestet hvordan forbrytelser skulle straffes.
I år er det altså akkurat 1000 år siden Kristenretten ble vedtatt på et sted på Vestlandet som heter Moster. I årene som fulgte forandret samfunnet seg som jeg har nevnt på mange måter. Vi hadde likevel ikke en felles lov for hele landet, men ulike lover ettersom hvilket område av landet man bodde.
Den som endret på dette, var en konge som ble kalt for Magnus Lagabøte. Han var født i Bergen i 1238, og var ikke eslet til å bli konge, siden han ikke var den eldste sønnen. Faren bestemte derfor at han skulle gå på skole hos fransiskanerne i Bergen. Ja, vi hadde fransiskanere i Norge på den tiden, og flere andre munkeordener, og også flere klostre med nonner. I det hele tatt hadde vi på den tiden mye kontakt med andre deler av Europa, og både prester og de de som tilhørte kongemakten reiste, leste og hentet impulser fra andre deler av verden, særlig fra Europa og Midtøsten. Søsteren til den nevnte kong Magnus Lagabøte, Kristin, giftet seg for eksempel med en spansk konge, og vi vet at hun hadde med et stort følge da hun dro til Spania for å gifte seg. Med hjem hadde spaniafarerne sikkert med seg krydder og fint tøy, men også ideen om at det er lurt med en felles og mest mulig rettferdig lov som skal gjelde for hele riket.
Kong Magnus, som ble konge fordi storebroren hans døde før han rakk å bli regent, han hadde altså holdt til hos fransiskanerne. Der så og lærte han hvordan de fattige og hjelpeløse strevde for å overleve, og fikk kanskje være med munkene når de var ute for å hjelpe eller når de tok imot sultne og forkomne mennesker i klosteret og gav dem husly, mat og pleie.
Kong Magnus hadde som sitt store prosjekt å få til en lov som skulle gjelde for hele landet, den skulle være rettferdig for både rike og fattige, kvinner og menn, barn og gamle. For eksempel skulle det ikke lenger straffes hardt om en fattig stjal mat for å overleve. Det ble almisseplikt, det vil si at alle som hadde gård og mat selv måtte dele med den fattige som ingenting hadde. Kvinner fikk også flere rettigheter, for eksempel til å være med å bestemme hvem de skulle gifte seg med, og de fikk større mulighet til å ha egen eiendom.
I år er det altså 750 år siden Magnus lagabøtes landslov ble båret i høytidelig prosesjon fra den lokale kirken og til Frostating i Trøndelag, midt i Norge. Denne loven fortsatte å gjelde i 400 år, helt til den ble avløst av den danske kong Christian den 5. Norske lov i 1687. Svært mye fra Kong Magnus sin landslov ble med inn i Christian den 5. lov, og denne loven var i 1814 med på å legge premissene for Grunnloven av 1814 som vi feirer i dag på nasjonaldagen 17. mai. Vi håper at de verdiene samfunnet var preget av i den katolske middelalderen, som barmhjertighet mot fattige og små og alle som strever, vil fortsette å prege samfunnet i Norge i årene fremover.
Lier, 16. mai 2024
Ragnhild
