«…treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise» for en økologisk omvendelse
Tekst: P. Paulus Pham Huu Y
Leser vi den bibelske beretning om mennesket i Guds hage og syndefallet, er det den skjebnesvangre befalingen «…treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise» (1.Mos 2:17), som pleier å ta vår oppmerksomhet. Dette kan gi inntrykk av at det bare er ett tre som er nevnt i denne fortellingen. Faktisk er det to trær som blir presentert ved navn når Bibelen innleder syndefallets historie: «Og Herren Gud lot alle slags trær gro opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.»(2.Mos 2:9).
Det sto altså et tre som lovet evig liv midt i hagen og ble presentert først. Likevel har dette treet ikke fanget interesse. Først etter at menneskene hadde syndet, ville Herren at de ikke «’strekker hånden ut og tar av livets tre, og spiser og lever evig!’ Og Herren Gud sendte ham ut av Edens hage… og øst for Edens hage satte han kjerubene og det glødende flammesverdet for å vokte veien til livets tre»(1.Mos 3:22-24)
Bibelen meddeler i etterkant at menneskene var fristet og falt for kunnskapens tre. Vi pleier å spørre hvorfor Gud forbyr menneskene å spise av treet som gir kunnskap om godt og ondt. Det ser ut som om Gud ikke ville at menneskene kunne skjelne og velge mellom det gode og det onde. “Kunnskap om godt og ondt”er et bibelsk uttrykk som viser til en altomfattende kunnskap, en enorm visdom, en uendelig klokskap. Gud vet at mennesket ikke er i stand til å mestre all sin kunnskap. Derfor har Gud advart, og frarådet mennesket å strebe etter å vite alle ting, for når alle ting er kjent, «vil du sikkert dø» (1.Mos 2:17). Denne advarselen er fortsatt aktuell for oss i dag. Det er dette budskapet pave Frans formidler til dagens menneskehet i encyklikaen Laudato Si’, som vi nå markerer 5-årsjubileet for.
Etter mer enn to århundrer med store fremskritt innen vitenskap og teknologi, står menneskeheten i dag overfor en sosio-økologisk krise. Klimaendring og naturkatastrofe kjenner ingen grenser. Når man strekker seg for å plukke fruktene av det høyeste kunnskapsnivået – kjernekraft, bioteknologi, informasjonsteknologi, DNA-kunnskap – står menneskeheten i dag på randen av selvødeleggelse (jf. LS 104). I denne sammenheng er Laudato Si’ en oppfordring til økologisk omvendelse fra en kastekultur og en markedsideolog som forårsaker miljøkrise, og som utelukker de fattige, skapelsen og til og med Skaperen (jf. LS 224).
Encyklikaen byr oss en ny ideologi, en integrert økologi, med den hellige Frans av Assisi som veileder. I Frans’ spiritualitet ligger en oppfordring til å være åpne for fellesskapet med hele skaperverket. Når man nærmer seg naturen og miljøet med et åpent og ærbødig hjerte, oppfører man seg ikke lenger som en grådig eier eller en utrettelig forbruker. Økologisk spiritualitet gjør mennesker tilbakeholdne og oppmerksomme overfor alle skapningene som finnes rundt dem. Det endrer menneskets hjerte til å betrakte verden som et mysterium, med glede og lovsang (jf. LS 12). 5-årsjubileet kan være en anledning til å lese Laudato Si’ nok en gang for å oppdage, midt i denne pandemikrisen, hele den profetiske og aktuelle dimensjon i encyklikaen. Sammen med pave Frans ber vi for en global økologisk omvendelse og fornyelse, som forhåpentlig kan redde jorden, vårt felles hjem.